Av Kjell Juveth Lenngren
Howard Ashmans Little Shop of Horrors er blodryppende, spektakulær og fengende på Kongsberg Musikkteater. I det teppet går, hensettes man til et fordums slumstrøk i New York, til "skid row" der blomstersjappa til Mr. Mushnik uventet har fått en ny og ukjent vekst i den botaniske samlingen - en plante som det etter hvert viser seg, at ikke nøyer seg med fluer i kosten.
Åsen barne- og ungdomsteaters årlige oppsetning er en opplevelse. I år, den trettiende i rekken, har de igjen overgått seg selv ved å sette
opp en hel Broadway-musikal med liveband!
Det er noe magisk ved gatescener, som her et sted i New York, i et fattig slumkvarter, i "skid row", i plantesjappa til Mr. Mushnik der støv, spindelvev og halvdøde roser vitner om at sjappas
glansdager for lengst tilhører forgangen tid. "Det er lenge siden noen kjøpte så mye som en bregne", for å sitere innehaver Mr. Mushnik glitrende gestaltet av Emil Bjøranger Møland.
Midt i elendigheten har den nerdete og klønete floristen Seymour (Isac Weirud Omholt), snublet over en meget spesiell plante i et kinesisk nabolag. I skjul og bak ryggen til Mr. Mushnik har han avlet den frem på bakrommet i blomstersjappa. Planta, som blir døpt Audrey II (oppkalt etter Audrey, som også jobber i butikken og som Seymour har et godt øye til tross for at hun har en kjæreste), blir snart en stor attraksjon og tiltrekker seg mange, nye kunder til butikken. Blomstersalget stiger til uante høyder i takt med kassaapparatets klingeti klang.
Mer blod
Seymour og planta blir rikskjendiser og kommer på radio. Det er bare en vemmelig hake ved det hele, planta er kjøttetende og vil ha blod! Seymour har stadig flere fingertupper plastret, og planta vokser og vokser. Frekk er den også, der den glefser med kjeften etter skid-rowjentene, som i herlig og forførende disco- og sambarytmer leder publikum frem til Seymours paradoks: Han må gjøre noe! Seymour, som snart ikke har mer blod å gi, vet ikke sine arme råd. Planta er kjøttglupsk, og han vet at Mr. Mushniks blomsterforretnings fremtid står og faller på plantas ve og vel, men den må mates! Gode råd er dyre. Skal han ofre sjappa eller planta, og hva med kjærligheten til Audrey? En ting er dog sikkert, planta må mates, den vil ha blod, ferskt blod!
Audrey, subtilt tolket av Kirvild Sunde Jensen, er musikalens Mor Åse. Tross, at hun har en sadistisk kjæreste som slår og banker henne, den selvnytende tannlegen Orin Schrivello, er hun fast i sin overbevisning og tro; hun elsker Seymour og vil gjøre alt for ham, og kanskje han alt for henne? "Mat meg!", maner planten...
Audrey IIs stadig stigende kjøtthunger kan vanskelig tolkes som noe annet enn et symbol på Seymours samvittighet: Kjærligheten overfor Audrey, og hatet overfor tannlege Orin Schrivello, som tukter hans elskede. Hva skal han gjør med en som hater den HAN elsker, og som i tillegg er en sadistisk tannlege? Audrey innser dette, og skjønner at veien til Seymours kjærlighet er gjennom døden.
I døden for kjærligheten
I Audreys dødsscene går vitterlig referansen til Peer! av Knut Nærum, som Åsen Barne- og Ungdomsteater satte opp i 2016. I Ibsens originalutgave av Peer Gynt, er Mor Åse symbolet på Peers
samvittighet, som dør. Tilbake står han som en løk, det finnes ingen kjerne. Seymour derimot mater sin samvittighet/planten/AudreyII med alt det som kan forene ham med Audrey, hans
elskede. I dødens øyeblikk er det Audrey selv som sier det: "Jo, jeg gjør det! Det er den eneste gave jeg kan gi deg. Og hvis jeg er inne i planten, så er jeg en del av planten..så på en
måte....vil vi alltid være sammen!"
Seymours skjebne
Seymours stadige jag etter selvrealisering blir til slutt hans skjebne. Han kan ikke lenger leve med sin egen samvittighet, som nå har fortært alt han har rundt seg. I sluttscenen er det Seymour, som tar et oppgjør med seg selv. Lik Sofokles kong Oidipus har han vært blind. "Bloom where you are planted", er et engelsk ordtak. Det har han ikke gjort, men innser nå at begjæret etter berømmelse og selvrealisering har gått for langt. Tross Seymour skjebne, lever planta videre som et symbol på at begjæret etter egen vinning, egenkjærlighet og berømmelse er et stadig gjentagende. Stykkets moral: Ikke mat planten! Med andre ord: Vær deg selv!
Prestasjoner i toppklasse
Åsen barne- og ungdomsteater er overbevisende, og man glemmer raskt at det er barn som spiller. Man blir praktisk talt sugd inn i fortellingen bestående av et fantastisk fengende live band, glitrende sang og dans, og skuespillerprestasjoner i toppklasse. Det er vanskelig å se at Åsenteateret kan toppe dette neste år, men det gjør altså Kongsbergs stolthet: År etter år, etter år, etter år...
Det er Line Sabine Ein som står for regien i samarbeid med Adam Levin, begge fra Buskerud Teater. Koreograf har vært Mana Rambod fra Studio 3.
Bandets besetning bestod av:
Kappellmester og piano Petter Anthon Næss
James Robert Hendry - trumpetist
Sander Nystad Veum - trommer
Michael Schollert - perkusjon
James Henrik Hendry Hovind - bassist
Per Gustavsen - saksofon